Dasskunst

Min første dag som fri mann her i San Jose begynte med en tur rundt i byen med Ola. Noe av det første jeg opplevde, som gjorde at jeg lurte på om jeg enda ikke hadde blitt helt frisk, var synet av Therese Johaug, som tydeligvis har lagt skiene på hylla og begynt å reklamere for byens elektrokjede! 

Lettere sjokkskadet fortsatte vi gjennom byen og endte opp i mathallen. Ufattelig mye mer skittent og kaotisk en den i Oslo, men med så ufattelig mye mer liv og personlighet. Og verdens beste fiskesuppe! Det blir ikke siste gang jeg spiser den for å si det sånn.

         

På kvelden var det Art City Tour, der alle byens kunstutstillinger var åpne for publikum. Det var en del ymse fårrn si, fra de greiene her, der en mann og en dame i svart lær sto å dro i hverandre med tråder gjennom hele kvelden, før helt til slutt en fra publikum krøp inn i buret til han fyren (da hadde vi gått for leeeeeeeeeeeenge siden)

......til Jademuseet, 5 etager med Inkakunst. Dette er det første bygget i Costa Rica som er bygget nytt spesielt til kunst, ellers har det bare blitt plassert i gamle, slitne bygninger.

Legg spesielt merke til stolene til venstre, hvordan de er designet slik at de brukes både som benk, liggestol og bord. Disse indianerne altså..... 

Torsdag morgen startet med at jeg laget litt kunst selv. 

Legg merke til linjene og hvordan jeg har fullstendig har tettet til doen foran en matte det står BATH på. 

Resten av gjengen sov, så jeg løp ned i butikken (1km) nærmest i pysjen for å kjøpe avløpsrenser, fant den det sto "Ultra Power Gel, Guaranteed to Clean All Pipes" og løp tilbake. Heldigvis var ingen andre våknet enda, så jeg fortet meg å helle hele flaska oppi og ventet de påkrevde 15 minuttene. Ingenting skjedde.....Jeg tok en dobbelsjekk på flasken og så det sto "Do not use in toilets" halvveis skult under en påklistret spansk etikett.....Selv om det f**n meg var bilde av en do på etikken!!

Så da Charlie, romkameraten til Ole (han som måtte tørke opp spyet mitt) våknet var det bare å krype til korset. Han tok det, som alt annet, bare med et smil og sa han kunne ringe gårdens vaktmester så ville han komme å fikse det iløpet av dagen.

Jeg var likevel så skamfull av alt styret jeg har skapt på den lille tiden jeg har vært her, at jeg først gikk og kjøpte nye fine puter og sengetøy til gjestesenga, 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            før jeg vurderte å gå å legge meg ned her å                            vente på neste avgang........

                                                                           

Det som reddet meg var tre følgende meldinger som tikket inn i rekkefølge fra Ole, som var hjemme og kun hadde overhørt at "noen skulle komme å fikse dassen"

...er det du som banker på?

...jeg sitter på dass

....å faan sikkert han som skulle fikse dassen, d hadde jeg glemt! 

VEEEEEELDIG morsomt, det synes ihvertfall jeg. Men kanskje du måtte være der. Så hører det med til historien at leiligheten har to toalett, Ole satt på det som fungerte. Men det visste ikke han.

Så livet er godt på vei tilbake til det normale. God helt alle sammen!

Døden nær i San Jose

Mange kommenterer hvor morsom de synes bloggen min er, noe som er kjempegøy. Nå er det lenge siden siste innlegg, og grunnen til det er rett og slett at de siste dagene har vært alt annet en morsomme, tvert imot i sant helvete. All mat og drikke jeg har fått i meg siden fredag har kommet rett opp igjen, daglige antall turer på do har ligget på rundt 10, ellers har jeg oppholdt meg i senga.

Formen var heldigvis en smule bedre
på mandag, da det var tid for avreise til San Jose. Tok farvel med vertene mine Ivan og Marie, kjempeflotte folk, og la i vei.

Ankom San Jose og møtte kompisen min Ole, som har bodd her, i Nicaragua og Brasil i totalt 10 år. Her bor han sammen med Charlie, som er er musiker.

 

Etter en liten introduksjonsrunde i byen av Ole, startet hælvete utover kvelden.                               Jeg spydde opp nudlene jeg hadde forsøkt å få i meg over hele gulvet, som Charlie stakkar måtte vaske opp. Alle muskler og ledd i kroppen begynte å verke, jeg hadde feber og var iskald (noe som skal litt til i dette klimaet), skalv intenst i hele kroppen, kaldsvettet og hadde intense magekramper. Med andre ord alle symptomer på Dengue Feber eller Malaria. I og med at øya jeg besøkte på seilturen over til Panama var merket som høyrisikoområdet på kartet, 

var jeg sikker på at det var en av de delene. Jeg hadde ikke brydd meg om å ta Malariatabletter, rett og slett fordi det ikke var noe mygg. 

Ole ble så bekymra at han tvang meg opp av senga klokken ett på natt for å dra på sykehuset. De tok blodprøver og avføringsprøver, før de konkluderte med at nok dette nok bare var en kraftig dehydrering, hverken Dengue eller Malaria fordi feberen ikke var høy nok. Min lå på rundt 38,5, mer en høyt nok for meg, mens man ved de to som regel får over 40. Så de sendte meg hjem og ba meg komme tilbake neste dag.

Så etter en av de mest smertefulle nettene 

i mitt liv dro vi opp igjen på morgenen. 

Der ble jeg gitt 

intravenøst sittende på en stol. 

Da de nesten var ferdig besvimte jeg, falt ned 

på gulvet og lå å vred med med spasmer.

Våknet i denne senga med en bekymret Ole ved sengekanten. Da jeg hadde kommet meg litt gikk turen videre for røntgen av en eller grunn for å ta bilde av brystet, før det bar tilbake til legene som skulle gi endelig diagnose. De konkluderte 

med at jeg hadde hadde et virus som lå latent hos alle mennesker og kunne utløses av hva som helst. 

Dette hadde igjen gjort meg ekstremt 

dehydret som bare hadde forverret situasjonen.

Jeg fikk en haug med piller og pulver som skal blandes i vann, og de fungerte umiddelbart. Spiste to brødskiver med egg og banan, en skål suppe og drakk masse vann uten problemer. I dag våknet jeg akkurat opp etter den beste natts søvnen jeg kan huske å ha hatt på utrolig lenge, og føler meg helt fin. Så nå kan jeg endelig begynne å utforske San Jose sammen med Ole. Han prater flytende spansk, og uten han som tolk på sykehuset vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. 

Dette ble et kjedelig innlegg, for akkurat denne gangen var det ingenting morsomt å skrive om. Men jeg lover å komme tilbake i god gammel klasse neste gang!