Colombianer sniker seg til gratis kaffe på NSB (USB)

Det ble ikke noe på filipiner'n i natt, så enten ble han vel ferska for å ikke være gringo eller så var han rett og slett ikke pen nok. Begge ting stemmer. Derfor lå han snorkende enda høyere en gårsdagen da jeg våknet litt før 8. Heldigvis var han ute lenge så jeg hadde fått sovet en del før det. Så jeg sto opp, sjekket ut og gikk ned til stedet jeg har booket fram til mandag. Der kunne jeg imidlertid ikke sjekke inn før kl 14, men fikk lov til å legge fra meg bagasjen. 

Etter gårsdagens milelange gåtur ville jeg holde meg i nabolaget i dag, og bare to kvartaler nedenfor fant jeg en park jeg satte meg ned og spiste frokost. Den besto av fruktmixjuice (en sikker vinner her i gården, bra for magen også sies det) Andrews Papa Natural Snacks og Aji hot sauce. Jammen viste det seg ikke at parken lå rett bak et luksushotell som  hadde ekstremt dårlig sikring på wlan'et sitt, så med litt hacking kunne jeg surfe i vei i morgensola. 

Da klokka ble 14 og vel så det satte jeg kursen mot hostellet, men jeg ble både varm og tørst på veien. Pussig nok var det ikke mer vann igjen i noen av butikkene så jeg måtte ta til takke med en Margerita på Medellin Beer Company. Mange vet at jeg er glad i øl, så at jeg valgte en drink framfor en øl sier en del om kvaliteten på det de brygger på dette stedet. Smakte på det i går og det var triste saker.

Så var det tid for innsjekk, og det jeg eventuelt har gått ned i sjarm på bytte av bosted, synes jeg å ha gjenvunnet i standard, og vel så det.

Solterasse, senger fra dette tiåret, rene laken, ikke et gammelt munnspill liggende i senga (no kidding, det gjorde det på forrige sted), biljardbord, popcornmaskin og chilloutlounge for å nevne noe.

Eneste minuset (hadde jeg tenkt å skrive) var at det rett etter jeg sjekket inn kom to nordmenn, to karer fra Lillestrøm på maks 20 år. Jeg sa ingenting og fikk overhøre samtaler som "Serr, nå må vi få på no forings ass, hvertfall om vi skal bli like drita som i går" og "faan, vi må være her i en uke fordi du ikke har gulfebervaksine for å slippe inn i Costa Rica"

Dessverre tystet resepsjonisten (kommer tilbake til han straks)  på nasjonaliteten min så da jeg møtte de litt senere var det full runde med "hvor er du fra, hvor har du vært, hvor skal osv". Men for en gangs skyld viste det seg at min medfødte skepsis til alle mennesker jeg møter for første gang, å være feil. Dette var rett og slett to hyggelig små karer på tur i Sør Amerika. Ga dem til og med tips og navn på mennesker de skulle spørre etter når de kom til Belize, som jo er et sted jeg kjenner godt.

UPDATE NOEN TIMER SENERE! De viste seg å være idioter likevel. Hvorfor får vi ta en annen gang, det viktigste er at førsteinntrykksgenet mitt ikke tok feil denne gangen heller. Må få kontakt med de i Belize og be de ikke være snille med dem likevel!

Men resepsjonisten ja. Ved innsjekk måtte jeg som vanlig vise passet mitt. Det har jeg i en liten veske som også inneholder ting som vaksinasjonskort, passkopier, reiseforsikringsbevis og alle typer sedler og mynter fra land jeg har vært i men ikke klarte å bruke opp. Dollar, Euro, Yen, Leones, Rubler, Syriske Pund, Jordanske Dinarer, Malaysiske Ringits, Thailandske Bhat, Kambodsjanske Riel osv osv. Av en eller annen grunn lå det også en haug med NSB kaffeautomatoblater oppi denne vesken (de i gull uten skrift du får av konduktøren når du betaler 90,- ekstra for å reise NSB Komfort, som gir deg en tynn kopp Friele kaffe) En av disse ramlet ned på disken da jeg skulle ta ut passet, og resepsjonist Daniel plukket den opp og så forundret på den. Han lurte på hva slags mynt dette var siden det ikke sto noe på den. Jeg prøvde meg først på å si at det var 100 milliarder pesos og trengte at han skulle veksle den, men den gikk han ikke på gitt. Spansken min er ikke så stø enda at jeg klarte å forklare hva en NSB Komfort kaffeautomatoblat er, men heldigvis var engelsken hans så god at han skjønte det etter et par runder. Jeg var i det rause hjørnet og sa han kunne beholde den og bruke den som påskudd til å komme å besøke meg i Norge og bruke den på toget. 

Jeg fikk ta bilde til å legge ut på bloggen, men da han hørte ordet blogg krevde han også å kunne lese den. Å oversette hele bloggen til spansk var vi begge enige i kunne bli litt slitsomt, han kunne heller bruke Google Translate. Men selve teksten der han lover å bruke oblaten en gang, synes jeg bare er rett og rimelig skal stå på spansk også. Så her er den, øverst tekst av meg, nederst oversatt av Daniel, den kuleste resepsjonisten jeg har møtt til nå. Gitar spiller han også!

Pablo og Matt hadde rett....

De som har sett serien Narcos (de som ikke har sett den, se den) vet hvor glad Pablo Escobar var i Medellin, og hvor vondt han synes det var da han måtte rømme derfra. Si hva du vil om fyren (det meste nok negativt) men at han var glad i denne byen, der kan jeg forstå historiens kanskje største narkobaron, som på et tidspunkt av Forbes ble rangert som verdens syvende rikeste mann, veldig godt.

I en reiseblogg jeg leste før jeg kom hit av, av en skrue med navn Nomadic Matt, skrev han at Medellin var en av de få byene han likte fra første øyeblikk han så den. (kul blogg forresten, for de som er interessert http://www.nomadicmatt.com/). Skal jeg basere mitt første inntrykk av byen, må jeg bare si meg enig med Matt også. På vei nedover fjellsiden, sikk sakk i buss i 100 kmt, synet av millioner av skyskrapere og hus most sammen mellom mange tusen meters høye fjell på alle kanter, var bare helt rått.

Etter å ha kost meg på hotell og junior suite en uke i Bogota, var det på tide å stramme inn livreima bomessig, så jeg sjekket inn på The Garden of Blues Hostel i hjertet av El Poblado, et nabolag som kan minne om (bare hundre ganger fetere) en versjon av Grunerløkka.

 

Fun facts: Fyren med rompa mot kamera er grunnen til at jeg flytter i morgen. Han sover i køya under meg og snorka så høyt i natt at det var umulig å sove ordentlig. Prøvde å kaste en (tom) vannflaske på han, uten at det hjalp. Og helt sant, da jeg endelig sovnet drømte jeg at jeg dro han ut av senga og banket han opp. Var veldig lettet da jeg våknet og skjønte det bare var en drøm.

Og jenta i hengekøya overraska jeg naken i dusjen i dag morges, men det var 100% hennes feil, det var hun som hadde glemt å låse døra!

Dagen i dag begynte med frokost på terrassen.....

Etter det begynte jeg kursen nedover mot sentrum. På veien så jeg en bil til salgs som var så kul at jeg for første gang skulle ønske jeg hadde lappen.....

Spiste en kopp med frukt....

Passerte en kirke som vel slår greit knockut på de fleste man ser i Norge, men som man her ser på annethvert gatehjørne....

Så den største horisontale bygningen jeg har sett.... 

På veien tilbake kom jeg over en park der kunstnere satt å lagde mye kult. Synd det blir over hakket vanskelig å dra med seg noe av det videre...

Jaktet etter et sted å spise lunch. Hadde jeg spist kjøtt kunne jeg jo gått for denne...

..men endte opp med økologisk tomatsuppe og vannmelondrink isteden...

I kveld er kjent som gringos og gringoslikingladies night, så det tror jeg jeg overlater til the ladies and the gringoes. Håpern snorkern (selv om han ikke var gringo, men Filipinsk) finner noen å bli med hjem så jeg slipper å høre motarsaga hans i natt, og kan fortsette utforskningen av byen imorgen utsovet og uthvilt.

Pilgrimsreise og stygge juletrær

Kanskje ikke det aller lureste, små-høydesyk som jeg føler meg, og ta taubanen opp i 3152 m.o.h til toppen av fjellet Monseratte. Men med en kirke som ble bygget på toppen på 1700-tallet er fjellet et kjent pilgrimsmål, og for Jesus må man ofre såpass synes jeg. Og kunne se byen fra en sånn utsikt var selvfølgelig også avgjørende. All respekt til Fløybanen, men denn turen opp, omgivelsene og utsikten over Bogota var noen hakk vassere gitt. Også respekt til de som fraktet alt opp det fjellet for flere hundre år siden.

  

I tillegg til en stor hvit kirke, hadde de valgt en noe original form for hagepynt. Jesus, grønne salamandere, frosker og jomfruer i skjønn forenesle. Og juletrær som vel Gud himself ville vært stolt av.

Trykt nede var det tid for snacks. Glad i tørrfisk som jeg er skal jeg ikke rope alt for høyt om sære
snacksvaner, men ubehandla rå maiskorn synes jeg var i pussigste laget. Smakte jo ingenting, var bare knallharde å tygge på og limte seg fast i hele kjeften. Men selgerne hadde ihvertfall                     stålkontroll på stablinga.

Her er kåken min fra utsiden, best place in town! I morgen er det dog slutta på Bogota for denne gang, og jeg setter kursen til Medellin. Til glede for min mor og alle andre som tror alle bussturer i dette landet innebærer den visse død, kan jeg betrygge med at jeg tar flyet. Skal bli bra å komme seg ned i lavlandet på 1500 m.

Fersk fruktpønsh til lunch

De som sa (og skrev) at man trengte et par dager for å bli akklimatisert til Bogotas 2640 moh. hadde rett, ihvertfall for min del. Utover å se Zuccarello tape mot Capitals på lørdag har jeg ikke gjort stort annet en å sove siden fredag. Men nå er det søndag, jeg har våknet, sola skinner og jeg fikk dobbel porsjon omelett av kokken til frokost siden jeg ikke spiste i går. Gatene er stengt for alt annet en joggere og syklister og fruktjuiceselgerne er i toppform.

Mulig jeg bor i "feil" side av byen (i gamlebyen La Candelaria) men jeg skjønner ikke hvordan Nord Amerikas tredje største by etter New York og Mexico City, med nesten 9 millioner innbyggere, kan være så stille og rolig.

Har bestemt meg for å bli noen dager lengre en planlagt, og resepsjonisten sa hun kunne oppgradere meg til junior suite uten ekstra kostnad så lenge jeg valgte å bli :-)

Bogota og jeg begynner å bli venner.....

      Blå pottis og UFO øl                             My Casa

 

            

 Bilfri søndag med fersk fruktjuice overalt