Gulfeberfaste Lillestrømninger og trusesmell...

I dag må jeg fortale Eco Hostel her i Medellin. Årsaken tas helt og holdent på egen kappe, ettersom jeg har vært for treg med å booke sengen min videre fram til mandag, da jeg flyr videre til Cartagena. I mellomtiden har sovesalen blitt fullbooket av en Colombiansk storfamilie på 16 som skal på bytur hit i helgen.

Da passer det jo med en liten presentasjon av beboerne som har bodd her samtidig som meg.

Disse gutta bare sover.....Hele tiden......

Stedets mest velkledde er denne karen, navn og opphavsland ukjent. Det jeg vet er at han er her for å lære spansk og søke jobb. I dag hadde han jobbintervju på Skype. Derfor trengte han bare stryke skjorta, og kunne kjøre shorts under det.

Stedets player er Domenique, selvfølgelig fransk. Han driver også og lærer seg spansk, men det virker som han mest er her for fest og damer. Han ligger i senga til lunch, så ligger han her, før han på kvelden kjører en fast sjekkerutine på nyankomne blondiner på terrassen. Så går han på byen, med eller uten følge, og kommer hjem rundt soloppgang. Så gjentar han det samme neste dag. Oser klasse med andre ord.

OG SÅ, NORDMENN!

Møt Knollolito og Tottolino, eller Lars og Kenneth som de kaller seg på norsk. To kjekke karer, fettere tilogmed, på 21 og 22 år fra Lillestrøm, Noruega.

Lars er sporty, er oppe tidlig og trener før frokost hver dag...

Kenneth liker å sove. Til 11. Minst.

De er i Medellin for andre gang på kort tid, etter å ha startet i Argentina i oktober og vært innom Ecuador, Peru, Brassil (som dem sier fra Lillestrøm) og Panama før de ble "gulfeberfast" her i Medellin.

Kenneth hadde nemlig ikke fysisk bevis på at han er vaksinert mot gulfeber, noe som er obligatorisk om du drar direkte til Costa Rica fra Colombia. Derfor har de måttet vente her mens foreldrene sendte han vaksinasjonskort.

Det fine, fra et egoistisk ståsted, med deres uplanlagte reisepause, er at de med ungdommelig energi og pågangsmot, hver dag har utforsket byen og severdighetene den har å by på. De har vært på Pablo Escobar death tour, tatt taubane i solnedgangen (noe som har gitt dem ideen om å starte taubane til Rælingen Skybar, med utsikt over metropolen Lillestrøm), bysykling, botanisk hage, enda en taubane og en tur til den lokale nasjonalparken. (Som i følge Kenneth bare var masse skau de ikke hadde gjort noe med) De har tilogmed ramla på fylla med en nyrik russer som spanderte drikke på dem hele kvelden.

Det fikk de svi for neste dag, da så de sånn ut det meste av dagen.....

Det var etter den natten, da de kom inn på sovesalen rundt 05 på morgenen og vekket meg med å "hviske" og fnise så høyt om et eller annet på Facebook de hadde "lika" eller ikke, at jeg på et tidligere innlegg skrev at de var duste. 

Det er de ikke, de er direkte hyggelige faktisk. Kenneth ga meg tilogmed øyedråpene sine en dag jeg våknet med en øyeinnfeksjon som var så heftig at det høyre øyet mitt så ut som en hel bikube hadde stukket meg direkte på øyeeplet.

Hva flaskene inneholdt er ukjent, men de fungerte uansett utmerket.

Så mens jeg har jeg har kunnet sittet på verandaen, blogget, sett på hockey, blitt solbrent og drukket Margaritas, har disse gutta fartet byen rundt, og hver kveld fortelle meg hva som har vært bra, og hva som ikke har vært det. Så i dagene fremover kan jeg bare følge deres anbefalinger, og slippe å kaste bort tid og penger på det som ikke er vært det.

I går kom endelig vaksinekortet til Kenneth, levert på døra med Federal Express, så nå er gutta klare for å fortsette turen videre til Cosa Rica i morgen. 

Jeg ønsker dem god tur videre med følgende råd: Kenneth; lær deg å stå opp om morran la Lars slippe å vente på deg hver bidige dag. Og Lars; om du slutter å vente på han så lærer han seg kanskje å stå opp.

Så det var rollelisten her på Hotel Eco Lodge Medellin, som tydeligvis har utnyttet muligheten til begravelsen av eieren til å skifte alle varmtvannsrørene. Bra man kan snu dødsfall til noe konstruktivt og positivt!

Og ja forresten. Jeg møtte også på denne russeren en kveld, og han var like raus med spanderingen på meg. I meget godt humør kom jeg over en underbuksebutikk på vei hjem, og gjorde vel noen kjøp jeg kanskje ikke er like fornøyd med nå i etterkant. Så om noen vil gjøre et kupp på tre splitter nye ubrukte, eksklusive og eksotiske truser fra Colombia er budrunden herved åpen. (Gaute jeg regner med du ikke lar muligheten gå fra deg her)