Jones Matblogg

Drister meg til å åpne med noen påstander. Om noen skulle være uenige er jeg mer en villig til å ta debatten. Gjerne her.

Når man er på ferie, eller rettere sagt kommer hjem fra ferie, er det tre ting som er viktige.

1. Du må være brun. Hvordan kan ellers andre se at du har vært i utlandet, og i det hele tatt spørre hvordan du har hatt det der?

2. Du må kunne si at alkoholen var billig, MYE billigere, en i Norge. Det er ikke så farlig med prisen på hotell, leiebil eller vannet i butikken, men øl og vin prisen, både i butikk og restaurant, må du huske på rams, og du må spørre deg selv og andre hvorfor det ikke er like billig her hjemme. Gjennomsnittlig lønnsnivå i landet du var i sammenlignet med Norge (ganske så garantert lavere) er selvfølgelig helt uinteressant.

3. Man må kunne si at "Ja, også var jo maten helt nydelig"

Nå tenker jeg riktignok ikke å komme hjem på en god stund enda, men jeg har allerede begynt på forberedelsene for å kunne takle disse situasjonene når jeg en dag gjør det.

1. I går var jeg ikke flink nok til å ha på meg denne t-skjorta fra Schouskjelleren Mikrobryggeri (som ble laget i anledning lanseringen av ølet Tigerstaden Saison. ((Der var dagens sponsorpesos sikret, eller hva Benjamin?)) Så derfor ser huden min i dag ut som bakgrunnsfargen på logoen og jeg må holde meg i skyggen. Men brun som selve skorta skal jeg nok klare å bli til slutt.

2. Ølet er billig. Men den er vond. Vinen har jeg ikke smakt særlig. Men Margaritaene er nydelige. Men de koster 45,- kroner! Uhørt dyrt.

3. Så var det maten ja. Jeg er jo i utgangspunktet ganske sær på det punktet. Egg, suppe, ris, fisk, grønnsaker og frukt, gjerne med en eller annen asiatisk vri, er stort sett det det går i. Og dette endrer seg ikke bare fordi jeg skulle befinne meg i et annet land.

Colombia må være en av de landene, med unntak av land i midtøsten, jeg kan huske å måtte gå så langt mellom hver gang jeg så en sushi, thai, eller annen asiatisk, restaurant. Totalt etter halvannen uke kan jeg telle det fint på én hånd. Flyplasser inkludert.

Til nå har løsningen på energiinntakbehovet derfor vært å forsyne seg raust med eggerøre, stekt maispannekake og frukt til frokost på hostellet, en Margerita, potetgull og Aji (bilde og forklaring kommer lenger ned) til lunch, og satse på å finne en restaurant med en god suppe til middag. Det vil si ikke Sangocho, favorittsuppen her til lands, med kylling, mais, avokado rømme etc. 

De gangene jeg ikke har lykkes med å finne det, har løsningen vært mer Margerita, potetgull og Aji.

Jeg har aldri hatt noen stor trang til å måtte smake (og like) maten som spises i landene jeg er på besøk i. Men etter å har vært her nå snart to uker og sett hvordan ALLE, på alle gatehjørner, til alle døgnets tider, uansett kjønn, alder og størrelse, spiser empanadas i alle fasonger, måtte jeg i dag rett og slett krype til korset og prøve noen smakebiter av denne landeplagen. Jeg fant nærmeste salgsbod (ikke langt unna) og ba om å få smake fire forskjellige varianter. Jeg tror jeg skjønte hva som var hovedingrediensene i dem alle, vegetar hadde jeg på forhånd bare bestemt meg for å glemme å be om.

Utvalget

      Kjøttdeig, potet og løk                           Ost og skinke                           Hvit geitost, kjøtt og spinat

Og til dessert, en søt bolle som smakte søt bolle.

Alt kom heldigvis med ubegrensede mengder rød og grønn Aji, en type chilli blandet med løk, tomat og persille. De fleste restauranter har det, der de ikke har det har jeg alltid et backupglass i sekken.

 

Terningkast? Med det utgangspunkt at jeg mener det eneste gode med oppfinnelsen av frityrkokeren er at folk kanskje spiser matvarer de egentlig hadde tenkt å kaste, er vel ikke empanadas den rette matretten for meg, siden det i hovedsak er diverse ingredienser rullet i maismel og så frityrstekt. At disse ingrediensene i tillegg er ting jeg ikke liker, som potet, kjøtt, kylling eller ost, bedrer jo heller ikke på mulighetene til dobbel Yatzy.

Men jeg kan jo ikke være sur turist og gi dårlig score bare fordi jeg er sær matmessig, alle andre her til lands elsker det jo. Så om jeg gir alle rettene ett poeng og Ajisausen seks poeng, ender vi opp på formidable 10 poeng!  

Og det er jo mye bedre en om jeg hadde gått for en av de lokale amerikanske importene, KFC eller Dominoes f.eks. Disse smakte jeg ikke på bare så det er sagt, bare kjøpte de, tok bilde, og ga de bort.

Men terningkast 10 til empanades til tross, den beste maten lager man selv. Her bevist med tomatsuppe, kokt egg og stekt maispannekake, laget på komfyren på hostelet og spist på terrassen i formiddag.

Apropos terrassen: Der sovnet jeg i går kveld, og da jeg våknet midt på natten glemte jeg slippersene mine da jeg gikk ned for å fortsette søvnen i senga. I dag morges gikk jeg opp for hente dem, men da var de borte! Jeg lette land og strand og etasje rundt uten hell og var på vei til å sende ut en etterlysning. Men så fant jeg dem her, i hjørnet ved siden av vaskemaskinen. Et rart sted å legge et par gjenglemte slippers spør du meg.



Maten jeg ikke spiste opp (og den var det mye av) fikk disse gutta. De livnærer seg ved å sjonglere for bilister hver gang det er rødt lys. Kule, og ikke minst flinke karer!

https://www.youtube.com/watch?v=Qwk8cNvyy4M&feature=youtu.be

Og når vi først er i videoavdelingen. Lørdag, da jeg satt og så Zuccarello overvinne Philadelphia, kom det plutselig et filmteam inn døra for å gjøre et opptak av en eller annen som mente et eller annet om noe sportsrelatert. Noen som kan oversette?

https://www.youtube.com/watch?v=FOUrelLOsv0&feature=youtu.be

Helt til slutt en trist nyhet. Eieren av hostelet døde i natt. Han gravlegges allerede i dag, etter eget ønske, rett utenfor inngangsdøren. Det innebærer at vi ikke har varmtvann de neste to dagene.