Colombianer sniker seg til gratis kaffe på NSB (USB)

Det ble ikke noe på filipiner'n i natt, så enten ble han vel ferska for å ikke være gringo eller så var han rett og slett ikke pen nok. Begge ting stemmer. Derfor lå han snorkende enda høyere en gårsdagen da jeg våknet litt før 8. Heldigvis var han ute lenge så jeg hadde fått sovet en del før det. Så jeg sto opp, sjekket ut og gikk ned til stedet jeg har booket fram til mandag. Der kunne jeg imidlertid ikke sjekke inn før kl 14, men fikk lov til å legge fra meg bagasjen. 

Etter gårsdagens milelange gåtur ville jeg holde meg i nabolaget i dag, og bare to kvartaler nedenfor fant jeg en park jeg satte meg ned og spiste frokost. Den besto av fruktmixjuice (en sikker vinner her i gården, bra for magen også sies det) Andrews Papa Natural Snacks og Aji hot sauce. Jammen viste det seg ikke at parken lå rett bak et luksushotell som  hadde ekstremt dårlig sikring på wlan'et sitt, så med litt hacking kunne jeg surfe i vei i morgensola. 

Da klokka ble 14 og vel så det satte jeg kursen mot hostellet, men jeg ble både varm og tørst på veien. Pussig nok var det ikke mer vann igjen i noen av butikkene så jeg måtte ta til takke med en Margerita på Medellin Beer Company. Mange vet at jeg er glad i øl, så at jeg valgte en drink framfor en øl sier en del om kvaliteten på det de brygger på dette stedet. Smakte på det i går og det var triste saker.

Så var det tid for innsjekk, og det jeg eventuelt har gått ned i sjarm på bytte av bosted, synes jeg å ha gjenvunnet i standard, og vel så det.

Solterasse, senger fra dette tiåret, rene laken, ikke et gammelt munnspill liggende i senga (no kidding, det gjorde det på forrige sted), biljardbord, popcornmaskin og chilloutlounge for å nevne noe.

Eneste minuset (hadde jeg tenkt å skrive) var at det rett etter jeg sjekket inn kom to nordmenn, to karer fra Lillestrøm på maks 20 år. Jeg sa ingenting og fikk overhøre samtaler som "Serr, nå må vi få på no forings ass, hvertfall om vi skal bli like drita som i går" og "faan, vi må være her i en uke fordi du ikke har gulfebervaksine for å slippe inn i Costa Rica"

Dessverre tystet resepsjonisten (kommer tilbake til han straks)  på nasjonaliteten min så da jeg møtte de litt senere var det full runde med "hvor er du fra, hvor har du vært, hvor skal osv". Men for en gangs skyld viste det seg at min medfødte skepsis til alle mennesker jeg møter for første gang, å være feil. Dette var rett og slett to hyggelig små karer på tur i Sør Amerika. Ga dem til og med tips og navn på mennesker de skulle spørre etter når de kom til Belize, som jo er et sted jeg kjenner godt.

UPDATE NOEN TIMER SENERE! De viste seg å være idioter likevel. Hvorfor får vi ta en annen gang, det viktigste er at førsteinntrykksgenet mitt ikke tok feil denne gangen heller. Må få kontakt med de i Belize og be de ikke være snille med dem likevel!

Men resepsjonisten ja. Ved innsjekk måtte jeg som vanlig vise passet mitt. Det har jeg i en liten veske som også inneholder ting som vaksinasjonskort, passkopier, reiseforsikringsbevis og alle typer sedler og mynter fra land jeg har vært i men ikke klarte å bruke opp. Dollar, Euro, Yen, Leones, Rubler, Syriske Pund, Jordanske Dinarer, Malaysiske Ringits, Thailandske Bhat, Kambodsjanske Riel osv osv. Av en eller annen grunn lå det også en haug med NSB kaffeautomatoblater oppi denne vesken (de i gull uten skrift du får av konduktøren når du betaler 90,- ekstra for å reise NSB Komfort, som gir deg en tynn kopp Friele kaffe) En av disse ramlet ned på disken da jeg skulle ta ut passet, og resepsjonist Daniel plukket den opp og så forundret på den. Han lurte på hva slags mynt dette var siden det ikke sto noe på den. Jeg prøvde meg først på å si at det var 100 milliarder pesos og trengte at han skulle veksle den, men den gikk han ikke på gitt. Spansken min er ikke så stø enda at jeg klarte å forklare hva en NSB Komfort kaffeautomatoblat er, men heldigvis var engelsken hans så god at han skjønte det etter et par runder. Jeg var i det rause hjørnet og sa han kunne beholde den og bruke den som påskudd til å komme å besøke meg i Norge og bruke den på toget. 

Jeg fikk ta bilde til å legge ut på bloggen, men da han hørte ordet blogg krevde han også å kunne lese den. Å oversette hele bloggen til spansk var vi begge enige i kunne bli litt slitsomt, han kunne heller bruke Google Translate. Men selve teksten der han lover å bruke oblaten en gang, synes jeg bare er rett og rimelig skal stå på spansk også. Så her er den, øverst tekst av meg, nederst oversatt av Daniel, den kuleste resepsjonisten jeg har møtt til nå. Gitar spiller han også!