Pablo og Matt hadde rett....

De som har sett serien Narcos (de som ikke har sett den, se den) vet hvor glad Pablo Escobar var i Medellin, og hvor vondt han synes det var da han måtte rømme derfra. Si hva du vil om fyren (det meste nok negativt) men at han var glad i denne byen, der kan jeg forstå historiens kanskje største narkobaron, som på et tidspunkt av Forbes ble rangert som verdens syvende rikeste mann, veldig godt.

I en reiseblogg jeg leste før jeg kom hit av, av en skrue med navn Nomadic Matt, skrev han at Medellin var en av de få byene han likte fra første øyeblikk han så den. (kul blogg forresten, for de som er interessert http://www.nomadicmatt.com/). Skal jeg basere mitt første inntrykk av byen, må jeg bare si meg enig med Matt også. På vei nedover fjellsiden, sikk sakk i buss i 100 kmt, synet av millioner av skyskrapere og hus most sammen mellom mange tusen meters høye fjell på alle kanter, var bare helt rått.

Etter å ha kost meg på hotell og junior suite en uke i Bogota, var det på tide å stramme inn livreima bomessig, så jeg sjekket inn på The Garden of Blues Hostel i hjertet av El Poblado, et nabolag som kan minne om (bare hundre ganger fetere) en versjon av Grunerløkka.

 

Fun facts: Fyren med rompa mot kamera er grunnen til at jeg flytter i morgen. Han sover i køya under meg og snorka så høyt i natt at det var umulig å sove ordentlig. Prøvde å kaste en (tom) vannflaske på han, uten at det hjalp. Og helt sant, da jeg endelig sovnet drømte jeg at jeg dro han ut av senga og banket han opp. Var veldig lettet da jeg våknet og skjønte det bare var en drøm.

Og jenta i hengekøya overraska jeg naken i dusjen i dag morges, men det var 100% hennes feil, det var hun som hadde glemt å låse døra!

Dagen i dag begynte med frokost på terrassen.....

Etter det begynte jeg kursen nedover mot sentrum. På veien så jeg en bil til salgs som var så kul at jeg for første gang skulle ønske jeg hadde lappen.....

Spiste en kopp med frukt....

Passerte en kirke som vel slår greit knockut på de fleste man ser i Norge, men som man her ser på annethvert gatehjørne....

Så den største horisontale bygningen jeg har sett.... 

På veien tilbake kom jeg over en park der kunstnere satt å lagde mye kult. Synd det blir over hakket vanskelig å dra med seg noe av det videre...

Jaktet etter et sted å spise lunch. Hadde jeg spist kjøtt kunne jeg jo gått for denne...

..men endte opp med økologisk tomatsuppe og vannmelondrink isteden...

I kveld er kjent som gringos og gringoslikingladies night, så det tror jeg jeg overlater til the ladies and the gringoes. Håpern snorkern (selv om han ikke var gringo, men Filipinsk) finner noen å bli med hjem så jeg slipper å høre motarsaga hans i natt, og kan fortsette utforskningen av byen imorgen utsovet og uthvilt.