Pilgrimsreise og stygge juletrær

Kanskje ikke det aller lureste, små-høydesyk som jeg føler meg, og ta taubanen opp i 3152 m.o.h til toppen av fjellet Monseratte. Men med en kirke som ble bygget på toppen på 1700-tallet er fjellet et kjent pilgrimsmål, og for Jesus må man ofre såpass synes jeg. Og kunne se byen fra en sånn utsikt var selvfølgelig også avgjørende. All respekt til Fløybanen, men denn turen opp, omgivelsene og utsikten over Bogota var noen hakk vassere gitt. Også respekt til de som fraktet alt opp det fjellet for flere hundre år siden.

  

I tillegg til en stor hvit kirke, hadde de valgt en noe original form for hagepynt. Jesus, grønne salamandere, frosker og jomfruer i skjønn forenesle. Og juletrær som vel Gud himself ville vært stolt av.

Trykt nede var det tid for snacks. Glad i tørrfisk som jeg er skal jeg ikke rope alt for høyt om sære
snacksvaner, men ubehandla rå maiskorn synes jeg var i pussigste laget. Smakte jo ingenting, var bare knallharde å tygge på og limte seg fast i hele kjeften. Men selgerne hadde ihvertfall                     stålkontroll på stablinga.

Her er kåken min fra utsiden, best place in town! I morgen er det dog slutta på Bogota for denne gang, og jeg setter kursen til Medellin. Til glede for min mor og alle andre som tror alle bussturer i dette landet innebærer den visse død, kan jeg betrygge med at jeg tar flyet. Skal bli bra å komme seg ned i lavlandet på 1500 m.